Fuktings- og dispergeringsmidler brukes først og fremst til å forbedre fuktingen, dispersjonen og stabiliteten til pigmenter og fyllstoffer i vann-baserte emulsjons- eller belegningssystemer. Ytelsesevaluering involverer vanligvis en serie eksperimenter i stedet for vurdering av en enkelt parameter; disse testene bestemmer midlets evne til raskt å fukte pulvere, minimere agglomerering mellom-partikler og opprettholde en stabil dispersjonstilstand under lagring og påføring.
Fuktytelse er det første aspektet som skal evalueres. En spesifikk mengde pigment eller fyllstoff tilsettes til et system som inneholder varierende doser av fukte- og dispergeringsmidlet. Vurderingen er basert på pulverets fuktighetshastighet ved kontakt med væsken, enhver tendens til å flyte og sannsynligheten for agglomeratdannelse. Effektive midler letter rask innkapsling av pigmenter av væsken, og reduserer derved pulverflyting og klumping. Fuktingseffektivitet kan kvantifiseres ved å sammenligne fuktetider, sedimentasjonsadferd og dispersjonsuniformitet på tvers av forskjellige prøver.
Dispersjonsstabilitetstesting er et annet kritisk trinn. Pigmenter eller fyllstoffer dispergeres ved høy hastighet med emulsjonen, dispergeringsmidlet og andre komponenter i spesifikke proporsjoner; Systemets partikkelstørrelse, finhet, viskositet og etter{1}}lagringstilstand måles deretter. Høy-produkter opprettholder små, jevne pigmentpartikkelstørrelser og minimerer re-agglomerering. Vanlige evalueringsmålinger inkluderer finhet, partikkelstørrelsesfordeling, viskositetsendringer og forekomsten av sedimentering, faseseparasjon eller forgrovning under lagring. For vann-baserte metallbeleggemulsjoner er det også viktig å overvåke om tilsetningen av dispergeringsmidlet kompromitterer stabiliteten til selve emulsjonen.
Tester for anti-sedimentering og lagringsstabilitet kan også utføres. Forberedte beleggprøver lagres under spesifiserte forhold i en fastsatt periode. Fuktings- og dispergeringsmidlets bidrag til langtids-pigmentstabilitet vurderes ved å observere supernatanten, bunnsedimentet og prøvens tilstand etter om-omrøring. Minimal sedimentering kombinert med mykt, lett redispergerbart sediment indikerer generelt god spredningsstabilitet. For produkter med høy-ytelse kan akselererte lagringstester utføres for å sammenligne virkningen av forskjellige dispergeringsmidler på systemets langsiktige-stabilitet.
Til slutt blir ytelsen til den resulterende beleggfilmen evaluert. Standard testpaneler er forberedt ved bruk av belegg som inneholder forskjellige dispergeringsmidler. Filmene inspiseres for fargeensartethet, glans og utjevning, samt overflatedefekter som flyting, oversvømmelse og kraterdannelse. For systemer med høyt pigmentinnhold bør man også være oppmerksom på om dispergeringsmidlet kan forbedre fargestyrken og fargestabiliteten. Ved å korrelere doseringen av dispergeringsmidlet med egenskapene til den endelige beleggfilmen, kan et passende bruksområde bestemmes.