Grunnleggende ytelsesindikatorer.
Emulsjonen bør i utgangspunktet ha et jevnt og stabilt utseende, fri for betydelig faseseparasjon, klumping, sedimentering eller mekaniske urenheter. Vanlige grunnleggende testparametere inkluderer ikke-flyktig innhold (faststoffinnhold), pH-verdi, viskositet, tetthet og partikkelstørrelse. Faststoffinnhold påvirker dannelsen og tykkelsen av den endelige beleggfilmen; viskositet påvirker lagring, transport og påføringsytelse; og pH-verdi påvirker emulsjonsstabiliteten så vel som kompatibilitet med andre tilsetningsstoffer. Spesifikke parameterområder varierer avhengig av typen arkitektonisk beleggemulsjon; et enkelt sett med verdier kan ikke brukes universelt.
Film{0}}dannende ytelsesindikatorer.
Filmdannende-ytelse er en kritisk indikator for arkitektoniske belegningsemulsjoner, og fokuserer først og fremst på minimumsfilm-formingstemperaturen (MFFT), glassovergangstemperaturen (Tg), og utseendet og integriteten til beleggsfilmen. MFFT er en nøkkelparameter for å bestemme om en emulsjon kan danne en kontinuerlig, sprekk-fri film under spesifikke temperaturforhold. Hvis MFFT er for høy, kan problemer som filmbleking, sprekker eller ufullstendig filmdannelse oppstå under påføring med lav-temperatur. Derfor må de filmdannende egenskapene til arkitektoniske emulsjoner velges basert på tiltenkt bruk (innvendig kontra yttervegger) og det spesifikke klimatiske miljøet.
Indikatorer for lagringsstabilitet.
Arkitektoniske beleggemulsjoner må forbli stabile under transport og lagring; følgelig dekker vurderinger vanligvis mekanisk stabilitet, fryse-tinestabilitet, varmelagringsstabilitet og endringer i utseende etter lang-lagring. En kvalifisert emulsjon bør ikke utvise alvorlig demulgering, koagulering, faseseparasjon eller unormale viskositetsendringer når den lagres under spesifiserte forhold. Emulsjoner med god stabilitet forlenger ikke bare produktets holdbarhet, men minimerer også problemer med beleggkvaliteten forårsaket av endringer i emulsjonens tilstand under påføring.